Historien om Queen’s Diamond

Det siste innlegg som skulle komme onsdagen etter det forrige uteble. Jeg fortalte at jeg ville utsette fordi hun ble akutt syk, nettopp fordi jeg ville ha med en film i det siste innlegget. Så dumt at det skar seg rett før jeg fikk filmet. I hvertfall fordi hun ble så brått dårlig. 

Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det går med henne, jeg har også fått flere spørsmål om hvor det blir av innlegget om Queens historie. Og kanskje er det nettopp der at historien til Queen skulle bli litt lenger. 

Beinet til Queen este opp til trippel størrelse på bare noen timer, hun fikk høy feber og hele kroppen skjalv i smerter. Noe som resulterte i 6 dager med veteriærbesøk, røntgen og medisiner i 2 uker. At Queen hadde sterkere smerter enn hun noen gang har hatt er jeg ikke i tvil om, for første gang mens jeg har hatt henne maktet hun ikke å reagere på veterinærene som kom og stakk henne daglig. Og på disse dagene trur jeg hun endelig skjønte at stikk ikke trenger å knyttes til noe skummelt. Før ble Queen dopet ned når hun skulle bli skodd, hun ble dopet ned når noen skulle undersøke henne, hun ble dopet ned når noen skulle sjekke tennene hennes. Selv om alt det var for hennes eget beste, er det ingen mulighet for at hun kunne forstå det. Tenk deg følelsen av å ikke kunne gjøre motstand når noen utfører et overgrep på deg. Slik trur jeg det må føles. De fleste hester synes det er helt greit å bli skodd eller sjekket av en veterinær, men for Queen har ikke det vært greit, så sprøyter sammenlignet hun med at noen skullr gjøre noe urett mot henne. Det er jeg ikke i tvil om. 

Nå ble hun stukket hver dag. Første dagen trur jeg hun var i så store smerter at hun ikke la merke til at hun ble stukket, men etter som dagene gikk trur jeg hun skjønte at stikk ikke førte til noe annet enn at hun ble bedre. Hvor vidt hun skjønte at stikkene ville gjøre henne bedre er vel kanskje å menneskeliggjøre henne litt for mye, men det at det ikke skjedde noe traumatisk etter stikket gjorde nok at hun syntes stikkene ble mer og mer greit.  

Medisinene ble avsluttet, og Queen sin tilstand langt bedre. Men nei, hun er ikke frisk. Beinet er tjukt enda, hun halter og betennelsen hun har fått er på vei ut av kroppen. Det er ikke ett pent syn. Hun har snart ikke pels igjen på beinet, og hun har flere verkende sår. 

Så hun får hun gå ute hver dag fra morgen til kveld med en hestevenninne, på ett litt mindre beite uten bakker og ujevnt terreng. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før jeg er tilbake på hesteryggen, noe jeg virkelig savner om dagen. 

Til slutt må jeg bare takk for all støtte, og alle gode ord. Det varmer mer enn dere aner ♥

5 kommentarer
    1. Jeg satt faktisk akkurat og tenkte på hvordan det gikk med henne. Gikk inn på siden din nå i håp om at det hadde kommet et innlegg. Så bra at det går riktige veien <3 Håper det går fort til hun blir helt frisk nå!
      Ha en nydelig dag! Du er et vakkert og godt menneske <3

    2. Som en hesteelsker og tvillingmamma selv, vil jeg bare gi deg en god klem. Husk å ikke menneskeliggjør det for mye, men samtidig husk at dyr også har følelser og tanker. Men det ser jo ut som du skjønner den tanken uansett.
      Sender masse tanker din vei! Hun klarer seg nok. 🙂

    3. Masse god bedring til Queen! <3 Jeg vet hvordan det er å gå med syk hest, har selv gått å leid på min i 2,5 år..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg