Denne uskrevende bok starter sitt første kapittel for snart to år siden – septemper 2012. Jeg hadde gått en uke over tiden og det eneste som var å kjenne var en slags murring i korsryggen. Jeg fant ut at jeg ble nødt til å kjøpe en graviditetestest da denne oppførselen kroppen min holdt på med var uten om det normale. Jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte da pinnen foran meg viste to streker – så jeg gjorde like gjerne begge deler. Dette kom brått på, virkelig brått på. Jeg ringte til samboeren min BT, jeg kunne ikke vente med å fortelle det til han kom hjem fra jobb – han tok det penere enn meg, han gjør alltid det, han er roligere enn skjæra på tunet.
Dager ble til uker og magen, ja den kom fort. Egentlig forsto jeg det ikke, jeg er jo så lik på hu mor og hun var 6 mnd på vei før hun var synlig gravid for fremmede – tynn som en strek med et langt liv til å gjemme søster og senere meg i. I tillegg ble jeg dårlig, 8 uker med oppkast hver dag – dette skulle jo heller ikke stemme for verken mamma eller søster hadde fått den beryktede morgenkvalmen. Jeg tenkte at det å være gravid kanskje ikke hadde så mye med arv og gjøre, og jeg leste over alt: hvert et svangeskap er svært ulike.
Første ordinære ultralyd ble satt i uke 18, den måtte vi flytte på da den havnet midt i ferien vår til Tenerife. I uke 20 kom endelig dagen vi hadde ventet på: var det en gutt eller ei jente. Vi gjettet begge på at det måtte være en liten gutt, det var slik det føltes og jeg drømte om denne lille gutten stadig.
Et sjokk, det største sjokket jeg har opplevd, og antageligvis vil oppleve. “Ser dere hva jeg ser?” sa damen med ultralydenkikkerten på magen min. NEI, jeg skjønte virkelig ikke hva det på skjermen skulle forestille, en baby var det i hvertfall ikke! “Det er jammen meg to her inne, de to sirklene på skjermen er to hoder” sa jordmor som om hun akkurat hadde funnet en skattekiste av gull. Verden gikk i oppløsning, jeg ville stikke av, finne meg en krok og gråte i – helt alene. Jeg ville skrike ut den siste dråpe som fantes i meg. Ta deg sammen – tenkte jeg i fossen av stille tårer som jeg bare ikke kunne stanse. Jeg klarte på et vis å ta helt avstand fra tvillingnyheten, mens hun gikk igjennom babyene og så til at alt var som det skulle.
Da vi ventet på heisen slo tanken over hode på meg igjen og tårene begynte nok en gang å trille, nei – renne som en foss. BT oppi alt det her som kanskje egentlig burde vært den av oss som freaket helt ut var igjen rolig som skjæra på tunet, la hendene rundt meg og sa “detta går bra, jenta mi”. Igjen klarte jeg å stoppe fossen av tårer, men det skulle ikke vare lenge. Vi hadde kjørt to biler til sykehuset siden BT jobbet og måtte tilbake på jobb. Så – jeg satt meg i bilen og plukket opp mobilen. Jeg viste jeg hadde mange som ventet på svaret. Jeg tastet nummeret til mamma og mannet meg opp så ikke tårene skulle begynne å trille igjen. “Hallo”, sier mamma med en forventingsfull tone – jeg brast ut i gråt (hva i alle dager er det med den mammastemmen, det er ikke mulig å holde igjen). Uten at jeg fikk sagt noe som helst spurte hun “var det to der inne?” – “Jaaa-a-a”. Tydeligvis så holdt alle en knapp på at jeg skulle få tvillinger uten om meg selv – jeg hadde lest side opp og side ned om sjansen for å få tvillinger siden min samboer har tvillinger i familien, men jeg kunne på ingen måte være arvelig disponert. For dem var det ikke snakk om et sjokk, men en bekreftelse på hva de hadde gjettet. Da jeg sendte melding til ei av mine beste venninner ba jeg hun gjette på hva det ble. En gutt og ei jente? Fikk jeg til svar, som om det mest naturlige i denne verden var å få to barn av gangen.
På dette tidspukt gikk det opp for meg hvor tilpassningsdyktige mennesker er, den kvelden var hode fylt av bekymrende tanker, at jeg som førstegangsmamma skulle bli kastet inn i det hele med to barn var skremmende nok i seg selv, men det var bare en liten brøkdel av alle de bekymringsfulle tankene. Da jeg våknet morgen etter ble jeg liggende i sengen en god stund. ” Jeg, JEG skal bli tvillingmamma” “tenk at jeg skal få den æren av å fa tvillinger” – Noe hadde skjedd den natten, jeg hadde sovet på sjokket og plutselig var alt annet utenkelig. Jeg begynte å glede meg, jeg begynte å føle meg som verdens heldigste menneske på denne jord.
13.04.13 – 32 + 5 uker inn i svangerskapet var jentene brått ute av den trygge magehulen. Født vaginalt med to minutters mellomrom. To jenter som ikke var til å stoppe, de skulle ut å se verden. Otilie først og Olivia hakk i hæl. 3 uker tilbringte vi på sykehuset – et fantastisk opphold med den største tryggheten rundt oss. Jentene var sterke, allerede etter to uker fullammet jeg de uten problemer.
Jeg hadde en fantastisk barseltid. Jentene var like rolige som sin far, de spiste og sov, jeg kunne sitte i timer med mine to små på fanget og bare se på de. Så vakre, som harmoniske, så samstemte. Måndende gikk og jeg begynte å få et høyt følgertall på instagram. Jeg begynte å sy for første gang i mitt liv og klærne jeg sydde ble en hitt på IG-kontoen. Jeg var blitt lei av folk som syntes synd på at vi hadde fått tvillinger og mitt første “rop” ut til folket kom da jeg publiserte et bilde med tekst til på facebook:
Hva gjør dette bildet med deg? Til alle dere som lurer: NEI, vi synes ikke det er tøft å være tvillingforeldre! NEI, vi synes ikke det er slitsomt! NEI, vi skulle aldri ønske at vi bare hadde en av gangen!
Det som er tøft og slitsomt er alle dere som lurer på hvor ille det må være og som selv er så fryktelig glad for at det ikke er dere som ble foreldre til to samtidig!
Nå har vi forsvart oss selv og tvillingene siden graviditeten og vi vil bare fortelle dere: Vi er de HELDIGE! Vi feller dobbelt så mange gledestårer, vi får dobbelt så mange smil, vi får dobbelt så mye lykke og vi får dobbelt så mye kjærlighet i våres liv!
Tenk over det du sier! Vi er lei av at dere skal synes synd på oss, vi er lei av at dere trur det er slitsomt! Vi synes det er FANTASTISK…
Responer var til å ta og føle på da den bikket over 2K likes. Folk begynt å oppfordre meg til å starte en blogg. Først fnyset jeg det av meg – jeg blogge du.. tenkte jeg, som verken hadde lest en blogg eller skjønt noe av det hele. Men så, jeg opprettet en blogg. September 2013. Jeg brukte en evighet, jeg skjønte ikke bæret av html koder og andre koder. Men til slutt var www.stineskoli.blogg.no oppe og gikk. Noe måtte jeg jo finne på der jeg gikk hjemme og hadde to frøkner som for det meste sov i løpet av døgnet.
Jeg ville skrive en blogg for å fortelle hvordan et liv med tvillinger var, jeg ville skrive om alt og ingenting og før jeg rakk og tenke over det hadde jeg havnet på topplistene til blogg og lesertallet steg for hver dag. Noe jeg trudde ville bli en flau hobby viste seg og bli en del av mitt liv bare måneder etter jeg startet. Hobbyen gikk mer og mer over til å bli min jobb. En vei for å kommunisere med andre voksene, noe som er svært viktig for meg da jeg stort sett går alene med babysnakk fra morgen til kveld. Bloggen har gitt meg så mye. Jeg har fantastiske lesere og jeg elsker det lille avbrekke i dagen hvor jeg kan sette meg ned med en kaffe og fordype meg inn i bloggbobla mi. Bloggen har åpnet muligheter og jeg har funnet veier å følge i livet som jeg ikke viste om.
12.august 2014 havnet bloggen over i et nytt kapittel. I dag er jeg samarbeidsblogger med Side2/Foreldre og jeg, jeg føler meg beæret som har fått denne unike sjansen.
Takk til alle dere som følger meg hver dag, som legger igjen likes og comments. For ja, vi bloggere blir hekta på dette; likes, comments og statistikker. Jeg håper jeg kan gi dere en inspirasjon i hverdagen, for dere, dere inspirerer meg hver dag!
– Speiltvillingmammaen –
Du er en inspirerende og fantastisk dame og mamma !
Du vet det kanskje ikke selv, men du lyser opp dagen til så mange mennesker… Vist jeg har en dårlig dag og titter innom her på de vakre bildene, på de vakre barna, på det du har sydd eller skrevet – blir dagen automatisk bedre ! Du stråler av lykke og du er en ærlig og god blogger, en blogger som fortjener toppen !
Ha en fin dag : )
Benedicte: <3 tusen takk, kjære Benedicte! Slike som deg får dagen til å stråle 🙂
For et utrolig rørende og flott innlegg 🙂 Jeg er så glad for at du startet opp din egen blogg, det er en sann inspirasjonskilde å klikke seg innom her daglig 🙂 Og gratulerer så mye med en ny epoke i blogglivet!
♥ Lizbethosnes.com
Jeg må si meg enig med, Benedicte. Det er et høydepunkt når et nytt blogginnlegg ligger ute 🙂
Jeg er i uke 33 nå, og venter en liten gutt. Gleder meg bare mer og mer når jeg leser om alt det fine ungene gir deg. Synes ikke synd på deg som har tvillinger, men jeg synes du er tøff og imponerende. Gratulerer som side2-blogger – velfortjent !! 😃
Hei, når fikk du vite at Otilie og Olivia var eneggede? Og at de var speiltvillinger? Fantastisk blogg!
♥ Lizbethosnes.com – Hjemmemammaen med skrivekløe: tusen takk <3
Stine A: <3 tusen hjertelig. Jeg blir så rørt.
Tea: jeg tok en DNA-test da jentene var 4 mnd gamle. Speilingene fant jeg ut ved 6 mnd alder 🙂
For noen fine barn<3 bli så baby syk:-)
Kjempefine innleggå en flott blogg..
Malene Tabita Jacobsen: tusen takk ^^,
Du virker helt fantastisk 🙂 du er rett og slett en driftig frøken med mye kreativitet. Skal ha min første prinsesse i november og gleder meg når jeg ser de skjønne jentene dine 🙂 bare synd jeg ikke har dine syferdigheter… :p du får starte nettbutikk den dagen du mangler prosjekter 😉
susanne: faktisk så er nok mer “helt vanlig” enn fantastisk, men uansett tusen takk for varnende ord. Gratulerer så mye med prinsessen i magen:) jeg hadde heller ingen syferdigheter før jentene ble født, den som intet våger, intet lærer 😀
Du er så flink, og så heldig! Det er ikke alle forunt å få bære frem mer enn et barn på en gang, og som får gleden av å oppleve livet med tvillinger, eller flere. Jeg tror folk flest ikke forstår hvilken gave dette er. Jeg ønsket så inderlig at det skulle være to i magen i mitt tredje og siste svangerskap, så også jeg kunne ha fått oppleve dette. Det var det dog ikke, og jeg var selvsagt fornøyd som bare en mamma kan være, over den ene fine gutten som kom, og tenkte ikke mer på det. Nyt forandringen med bloggen din, og dine skjønne jenter. Ha en fin dag og strålende høst, snart!
Hanne: tusen takk for veldig gode ord. Et barn er en gave som slår alt annet så om det er en eller flere er det enestående fantastisk 🙂 Strålende dag og høst til også 🙂
Min samboer er sanndrømt. Han har alltid vært det, og vi er veldig inn i den åndelige verden. Han har to barn fra tidligere forhold, og i tiden før og under svangerskapet drømte han riktig kjønn begge gangene. Nå har han de samme type drømmene, men han drømmer om tvillinger. Jeg trodde jeg skulle dø med det samme. At jeg skulle få tvillinger var skremmende. Men jeg har lest bloggen din lenge nå, og jeg ser at det er ikke værre det enn å få en om gangen. Det er jo akkurat det du gjør det til selv. Så, takket være din blogg har jeg innfunnet meg med at muligheten for tvillinger er der den dagen jeg blir gravid. Jeg blir nokk lykkelig uansett hvordan det går. Men jeg er ett kontroll menneske, så jeg liker å være forberedt 😛
Seriøst, jeg får fortsatt klump i halsen og tårer i øynene av å lese hjertesukket du skrev i fjor. Det forklarer så mye av hvordan jeg har det, hvordan vi har det. Jeg har sagt det før, men sier det igjen; du hjalp meg til å forstå at det å gå tvillinggravid og vente to stk på en gang slettes ikke var noe å grue seg til. Det å bli tvillingmamma er det beste som noen sinne har skjedd meg, og takket være deg har jeg klart å stoppe opp å virkelig nyte det. Tusen takk Stine <3 du har gjort så mye for meg, og fortjener ikke annet enn oppmerksomhet og ros altså!
Madeleine: nå skulle du kjent hvordan det var å være meg ^^, fikk frysninger igjennom hele kroppen flere ganger mens jeg leste kommentaren din. TUSEN TAKK, og bare hyggelig <3 det ER fantastisk 🙂
Du skrive utrulig bra, masse fine bilde, gode tema og du e veldig inspirerande på so mange måta! Jentene dine e heldige som he ei slik mamma 🙂 Stå på vidare!! Du fortjena å ligge på topplista 🙂
Helga: Tusen hjertelig, så utrolig hyggelig å høre 🙂
Du inspirerer hver eneste dag:)
Kjære Stine.
Du er en fantastisk dame.
Med to nydelige jenter.
Du har en helt utrolig blogg.
Hilsen Dina
Flott innlegg! Startet å følge deg fast for noen måneder siden da jeg tilfeldigvis kom over et bilde du hadde lagt ut på instagram, og det er jeg glad for. Du er en utrolig inspirerende person! Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg har siden jeg var ganske liten ønsket meg tvillinger, men hver gang jeg nevner dette for noen ser de bare rart på meg å forteller meg om alle negative sider av det å ha tvillinger. Men ved å lese denne bloggen husker jeg hvorfor jeg ønsker meg tvillinger!! Det ser så utrolig flott ut og det er som du sier, dobbelt opp av alt 🙂
Nydelig innlegg!! Blir rørt av å lese historien din <3 Du er en ufattelig stor inspirasjon. Det er så givende å lese bloggen din! Du skriver veldig bra, variert og mye fine bilder 🙂
Fortsett som du gjør!
Klem <3
Iselin: <3
Dina: tusen hjertelig takk <3
Anna Elena Uglem: så utrolig hyggelig kommentar. Tusen takk 🙂
Bodil Marie: tusen hjertelig takk 🙂 god klem <3
Det er egentlig litt rart, men dette er nok favorittbloggen min. Jeg er en 21 år gammel jente, student, som ikke har noen planer om å noensinne få barn, bo på landet, eller generelt sett gjøre det du gjør med livet ditt. Likevel finner jeg historiene dine så utrolig interessante. Og jeg kjenner at jeg er stolt på vegne av deg, for du er ung og mor til to, og likevel så positiv og standhaftig og gjør så mye ut av det du har. Kanskje det er litt det at jeg skulle ønske moren min var mer som deg.
Uansett, lykke til videre – jeg synes du gjør en kjempejobb!
Du er virkelig et fantastisk menneske, Stine! Inspirasjonskilde til tusen…
Du har en fantastisk fin blogg, har lest den siden i fjor høst, veldig glad for at jeg kom over den. Du er så kreativ og inspirerende, og har mye kunnskap om livet! Det blir satt stor pris på 🙂
Har ikke vært inne på bloggen din på 3 uker faktisk, og det er skummelt hvor fort Otilie og Olivia vokser! De ser større ut, og de har jo fått så mye hår! 😀
God sensommer, og fortsett den gode blogginga 🙂
Una: så koselig å høre at bloggen kan være fin for andre som ikke er i samme situasjon også. Tusen takk for tilbakemelding 🙂
Vilde: åh <3 tusen hjertelig takk 🙂
Kjære Stine!
Dette kommer ikke til å bli et langt brev, men det kunne fort blitt det dersom jeg ikke stopper med selv fra å skrive. Du har inspirert meg mer enn du aner! Jeg tenker titt og ofte på deg og det er ikke få gangene mamma, min samboer og mine venner har fått høre om hva fantastiske “blogge-Stine” har skrevet om nå. Du har lært meg å sy, i hvert fall vært med på å lære meg det. Uten deg hadde det hverken blitt fleece- eller ugledress, gardinger, sengekant, bukser eller shorts til Olivia. Uten deg hadde det ikke blitt 30 days shred, eller gamle kasser funnet i låven vår som kan brukes til både det ene og det andre. Jeg hadde bestemt meg for å lage hjemmelaget barnemat helt siden før Olivia ble født, men et par av oppskriftene dine har vært flittig brukt.
Jeg stopper nå, for jeg tror du skjønner poenget. Du betyr mye mer enn du tror for mange du ikke engang vet hvem er, deriblant meg. Ofte tenker jeg på hvordan livet ditt hadde vært dersom dere ikke hadde fått O+O, men den lille gutten dere trodde dere skulle få. Hadde det blitt blogging? Det vet ingen. Jeg er ihvertfall veldig glad for at det ble blogging og at at du har inpirert meg så mye som du har gjort. Takk Stine! <3
Kristin: så utrolig koselig å høre 🙂 jeg skal gjøre mitt beste. God sensommer til deg også ^^,
Cathrine Narum: åh, kjære deg, Cathrine. Jeg føler vel nesten jeg kjenner deg like godt som du kjenner meg. En fantastisk trofast bloggvenn 🙂 jeg setter virkelig stor pris på å høre dette. Tusen takk 🙂
Så kjedelig at din blogg også skulle bli dekket av distraherende reklame. Det hadde jeg ikke trodd, altså. 🙁
Elsker å lese bloggen din hver dag, selv om jeg egentlig ikke har tolmodighet til å sette meg ned å lese blogger! Har ei lita jente på samme alder som jentene dine, og syns det er så herlig å lese hvordan du deler dagene og lykken deres, for jeg vet akkurat hva du mener! 🙂 OG, i tillegg inspirerte du meg til å kjøpe symaskin, og fra å ha sydd for første gang siden sømmen på barneskolen, har jeg sydd masse herlige klær til mitt lillegull til barnehagestart! 🙂 takk for fantastisk blogg! 🙂
Jeg heier på deg, Stine! Bloggen din er inspirasjon til tusen, og jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver! Er selv hjemme med tvillinger,og det er helt h.e.r.l.i.g:-D
Jeg digger deg Stine ! 😀
Siljelonh: 😀
Katrine: Tusen tusen takk 😀 Jepp, det er akkurat hva det er!
Karianne: Selv takk 😀 Jeg hadde heller ikke sydd siden barneskolen, men herlighet så gøy det er 😀
Så utrolig morro å lese din historie 🙂
Var selv på 18 ukers ultralyd i går og fikk se min lille gutt 🙂 utrolig stort!
Utrolig bra innlegg! Digger deg 😀
Christina: åh, gratulerer ??
Anette: <3
Elsker deg såå mye!! Hver kveld før jeg sovner så tenker jeg på deg, BT, Tyra, Dronninga, Otilie og Olivia…..fordi da sovner jeg alltid med et smil om munnen!
Har følgt bloggen siden begynnelsen! Digger den og deg 🙂
Har aldrig lest bloggen din. men kom tilfeldig bort i det. Så koselig! Å det må være nydelig å være mor til tvillinger! Jeg har tusen spørsmål!;) Har små unga selv. Det beste man vet er å følge de små i sin utvikling! Håpe du ikke legg de i bhg men gang;) så at du kan følge de hjemme med sin utvikling. 🙂
Stine, du er bare helt fantastisk!😃
Fantastisk blogg og du er ei fantastisk mamma:)
Jentene dine er heldige som har ei så flotte mor 🙂
Hei,
Kan ikke finne din kontakt info på bloggen. vær vennlig å mail den til meg:)
Skal være ærlig, da jeg først leste bloggen din for ganske så lenge siden tenkte jeg at du må være utrolig tøff som klarer å ha tvillinger, tenkte at jeg hadde aldri i verden klart det selv! Men ser nå da sønnen min nærmer seg 8 mnd at det hadde nok vært mye enklere hvis han hadde vært tvilling 🙂 de har jo alltid hverandre! Den mammatiden er virkelig ikke-eksisterende her i hjemmet. Hehe.
Jeg ønsker meg faktisk tvillinger!! Du er heldig som har jentene dine og dobbel glede 🙂
Jeg lurer på hvor mye tid du må bruke for å holde denne bloggen gående. Sånn ca i uken eller mnd.
Tvillingpappa: hei, tvillingpappa:-) det er litt tid det 🙂
Hva er dine værste uvaner?
Hva er dine beste egenskaper?
Hvordan vil dere si stine er som venn?
jeg er også mor til speilvendte tvillinger, jeg vet ikke om noen andre som har det før du. Jeg har aldri funnet noe litteratur om dette, men skoletannlegen satte navn på det, og sa at de hadde delt seg etter et visst anntall timer. Mine er i dag 27 år gamle. De har slåss fra dag en, men kan ikke unnvære hverandre særlig lenge av gangen. De har gått i samme klasse, hatt felles venner, tok samme utdannelse ,og jobber nå i samme firma, der de er medeiere. De har facebook begge to,og kan sikkert kontaktes.Det har jeg også.
berit Iversen Solevåg: Så morsomt å høre. Det er lite norsk litteratur om det. Om du søker på Mirror image twins får du opp litt mer om fenomenet. Det er lite forsket på, men det sies at jo senere egget deler seg jo større sannsynlighet er det for speiltvillinger. Altså blir det sagt at hvis egget deler seg mellom dag 8-14 etter befruktning oppstår speiltvillinger, skjer delingen etter dag 14 får man siamesiske tvillinger, og alle siamesiske tvillinger er speiltvillinger.
Utrolig inspirerende blogg du har. Og for noen skjønne barn du har, du er heldig 🙂
brillemamma: tusen hjertelig takk 😀
Så fin blogg du har!Og så søte barn <3 Jeg har selv en tvilling og jeg fårstår hva du mener, foreldrene mine fikk høre hele tiden om kor slitsomt det må være passe på to om gangen! Men jeg er så glad for å være tvilling og synest nesten synd på de som ikke er 😀 Uansett, lykke til videre <3
Anonym: <3
Åherremin for noen nydelige barn du har!
Alle som ser på tvillinger som noe negativt burde skamme seg, det er jo et lite, fantastisk mirakel! Stå på, og lykke til videre i livet :)<3
Hei! Jeg ELSKER bloggen din. Du har en fantastisk familie <3 Otilie og Olivia er bare så nydelige 🙂
Jill: tusen takk <3
Tårene rant da jeg leste det du skrev under bildet som ble lagt på facebook.
Vi fikk vite forrige uke at vi venter tvillinger, og det er en ganske sjokkerende nyhet å få.
Det er helt sprøtt å tenke på at det er to spirer inni meg.
Nå håper jeg ukene går fort, for i midten av oktober når vi forhåpentligvis milepælen, og det er de magiske 12 ukene (Jeg er idag 7+6).
Vi har prøvd i ett år på å få barn, og når det nå plutselig klaffet naturlig så er det dobbeltlykke 🙂
Det er ingen tvillinger i vår slekt, så vi har tydeligvis startet noe, med tanke på at vi skal få to-eggede.
Veldig fint å kunne lese om dine erfaringer <3
KN: Åh<3 Gratulerer såååå mye 😀
Dere har mye å se frem til <3 masse lykke til med svangerskapet.
God klem, fra en tvillingmamma til en annen 🙂
Hei 🙂 jeg leser bloggen din, og du er en utrolig inspirasjon ! 🙂 men kan jeg spørre om hvor gamle dere var når dere fikk de to nydelige jentene deres? 🙂
Charlotte: Så hyggelig å høre 🙂 Jeg var 22 og pappaen 24.
Hei.
Veldig kjekt å lese om deres erfaringer. Vi fikk beskjed for to dager siden at vi venter tvillinger. Sjokket er i ferd med å legge seg og vi er begynt å venne oss til tanken og glede oss til det som kommer.
S.A.: SÅ koselig! Masse lykke til, dere har mye å glede dere til. Heldige som dere er <3
Hei Stine!
Har lest bloggen din side opp og side ned, så nå det er på tide å legge igjen en kommentar, da jeg har hatt veldig stor glede av alt du deler og har delt tidligere.
Jeg kjenner meg veldig igjen i din historie, og sjokket var stort for oss som ventet vårt første barn, da vi på ultralyd fikk vite at vi ventet enegget tvillinger. Vi hadde aldri tenkt tanken på at det kunne være to, og det ble mye å fordøye for oss begge. Heldigvis omstilte vi oss fort, og etterhvert gikk det opp for oss hvor heldige vi faktisk er.
Selv om man i disse tider kan søke opp det meste av informasjon på nettet, er det bloggen din som har gitt meg mest informasjon og inspirasjon. Alt fra svangerskapet, fødsel, utstyr og hverdagen som tvillingmamma.
Jeg er fortsatt gravid og venter også spent på to jenter. Vil at du skal vite at det du deler og skriver er til stor glede for mange som ikke helt vet hva de har i vente…
TAKK!!! 🙂
Monica: Så fantastisk. Nå ble jeg helt rørt her jeg sitten. Tusen takk, og gratulerer så utrolig mye! Dere har alt å se fram til <3