SAMLIV etter BARN

 

Statistikk viser at det er flest samlivsbrudd når man har små barn. Derfor tenke jeg å skrive litt om dette. 

Når man får barn forandrer hele verden seg, man kan ikke lengre bare tenke på seg selv eller ta med kjæresten på en spontandate. Alt må planlegges, og siden man er så opptatt med nye familiemedlemmer glemmer man hele planleggingen og da uteblir også kosetiden med hverandre som partnere. 
Det er veldig viktig å tenke på forholdet når man har fått barn og ikke minst jobbe med det. Det er også viktig å kunne snakke om forventinger igjennom graviditeten og forbrede hverandre på hvordan det kan komme til å bli. Har damen tatt opp med mannen før barna kommer at hun antagelig ikke kommer til å orke tanken på sex de første månedene babyen er født, har mannen fått bearbeidet dette i forkant og er bevist på hva han kan forvente seg i stedet for at han skal bli skuffet over at kjæresten hans ikke er intressert. Eller kanskje mannen må fortelle sin frue at sex er noe som han vil vente med så lenge hun ammer og er en matstasjon for babyen. Er man forbredt er det lettere å takle situasjonen. 

Privat bilde. Fotograf: Kamilla Weigling 

Man møter på daglige nye utfordringer når man har fått barn. Mange kvinner orker ikke tanken på for mye nærhet med sin mann fordi hun får nok nærhet av sin baby. Hos andre forhold er det omvendt, mannen orker ikke for mye nærhet av kvinnen fordi hun ikke lengre en den sexy konen, men et vandrene matfat for barnet dems. Det tar tid å tilvenne seg en ny situasjon og noen bruker lengre tid enn andre. Jeg trur også mødre kan ha en tendes til å glemme mannen litt fordi hun er så forelsket i sitt nyskapte barn. Mødre blir mamma før fedrene blir pappa sies det. Vi mødrene rekker å bli kjent med barnet allerede i magen, og det er damene som får oppleve de våkende øyeblikkene sammen med det nyfødte barnet fordi hun ammer det. Fedre bruker lengre tid på å få denne sterke tilknyttningen til barnet sitt.

Menn er også generelt mye dårligere på å snakke med de små som ikke kan snakke tilbake. Jeg leste et tips som var til mannfolk i et magasin at hvis man ikke finnner noe å snakke om til babyen så snakk om det som skjer akkurat der og da. “neimen, ligger du her du da”, “kanskje du er litt sulten”, “skal vi se om du har noe i bleia de da” Og gjerne gjenta det et par-tre ganger, haha.. Dette ligger mye mer naturlig hos mødrene.  

Oppdragelse er også viktig å snakke om før barnet blir født, hvis man har helt forskjellig syn på oppdragelsen av barnet vi det føre til uendelige krangler om rett eller galt og det vil tære på forholdet. To mennesker vil alltid ha forskjellig syn på ting, ta derfor opp de store temaene og bli enig om hvordan det skal løses. Bli for eksempel enig om å aldri krangle foran barna, eller bestem dere for at om en sier nei så må aldri den andre si ja selv om man kanskje mente at dette var greit. Snakk heller om det i etterkant og legg frem hvorfor du mente at svaret var galt. Da slipper man å føle seg tråkket på og man slipper at barna skal bli forvirret over foreldrenes uenigheter. 

Lite søvn fører også til mer krangling sier psykologene, men det vet vel alle. Har man sovet dårlig en natt er lunta 10 ganger kortere enn normalt. Derfor er det viktig å gi hverandre tid til å slappe av om en er sliten. Ikke forvent at kjæresten din klarer å holde seg våken igjennom en hel film slik som før dere ble foreldre. 

Privat bilde. Fotograf: Camilla Weiglin 

Man kan så klart aldri forutsi hvordan forholdet kommer til å ta sin endring på livets sti før man er i situasjonen, men man kan snakke om det og forbrede seg så godt man kan. Etter at man har fått barn blir enten forholdet sterkere eller så rakner det, de ferreste opplever at folholdet er helt likt som det var før. Man blir jo mye mer bindt til hverandre og for noen kan dette være skummelt. Jeg trur det viktigste er å jobbe forebyggende for forholdet hele veien:

Forebygg det gode kjærlighetslivet:

  • Snakk om oppdragelse, forventing og bekymringer før man får barn
  • Motto til min kjære: “jeg gidder ikke å krangle, for det kommer ikke noe godt ut av det” Vær tolmoding når dama renner over av hormoner, og fortell partneren din om at du som gravid kan bli veldig hormonell og tenne på de merkligste plugger
  • IKKE GLEM parteren din! Sett dere sammen når barna har lagt seg og vær nær hverandre. 
  • DE SMÅ GLEDENE! Det viktigste i verden. Mannens oppgave er jo enkel, gi frua roser, tenn opp i peisen for henne, eller lag en kopp kaffe. Dama: fortell pappaen hvor flink han er, IKKE pirk på at strømpebuksa ikke matcher med resten av klærne, eller at han må gjøre sånn og sånn i stede for slik han gjør det (haha, her snakker jeg om meg selv, men vet flere damer har det sånn, BT er jo verdens flinkeste pappa for våre barn, har er jo til og med alenepappa til to de helgene jeg er på skolen, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal bry meg om sokkene ikke matcher :P)
  • Om man ikke orker sex så gi partneren tegn på at du er forelsket ved å gi en god klem eller noen deilig kyss, de deilige kyssene kan jo fort føre til litt mer så da kommer man kanskje i gang i gjenn med det viktige sexlivet før man aner det 🙂 
  • BRUK DE RUNDT deg til å være i huset ditt noen timer en kveld i ny og ned for å dra ut å spise eller bare gå en tur hvor det bare er deg og din kjære, da kan dere snakke sammen uten at en må rugge eller fy avgårde for å putte inn en smokk. 
  • ikke stopp opp livet selv om du har fått barn, prøv å få til det du har lyst til selv om du må ha med deg barn, mitt motto: “man får til ALT om man bare vil”

Til slutt må jeg bare føye til at du er ikke slem mot dine barn om dere finner ut at forholdet rakner i stedet for å bli sterkere. Det er bedre for barna at dere bor hver for dere enn at de skal leve sammen med to som ikke har det bra sammen trur jeg! Har du det bra har barnet ditt det bra

Hvordan synes du at forholdet har utviklet seg etter barna deres kom til verden? Noe speselt som ble annerledes? 🙂 

PS: Det jeg uttaler meg om her er basert på mine erfaringer, andres erfaringer, samt ting jeg opp igjennom har lest. Noen reagerer på at jeg ikke henviser til kilder, derfor vil jeg si at  bloggen min er basert på mitt syn på livets gang, og jeg tar for meg det som opptar min interesse, håper ikke jeg tråkker noen på tærne for det 😀 

17 kommentarer
    1. Såå bra innlegg! Er veldig spent på hvordan det forandres etter tvillingene kommer til, men vi har snakket masse om det og håper vi er godt forberedt. Uansett blir det nok situasjoner man kommer borti som man kanskje ikke hadde regnet med. Min største frykt er å bli alenemamma og drømmer om det nesten hver natt nå! :p

    2. Til nå går det kjempe bra 🙂 barnefaren jobber 1 time unna her hjemme så vi ser han ikke før helgen kommer. Både jeg og prinsessa savner han 🙂 tror han gleder seg til å ha permisjon med prinsessa. Og vi har faktisk alt planlagt ferie tur til sommeren, heldigvis ikke så langt siden hun da er bare fylt 1 år. Sexen var ikke et problem, vi bare venta til rensningperioden var over etter 6 uker 🙂

    3. Du har en fin blogg og nydelige jenter å blogge om! Men en ting vil jeg nevne til deg; Du kommer med mange påstander om ting og tang, og noe jeg har lært etter mange års studier er at du må referere til alt. Dette innlegget som handler om samliv er ganske relevant for småbarnsforeldre, men du må fortelle hvor du får din informasjon fra. Da tenker jeg spesielt på at du anbefaler folk å skille lag om det går dårlig, og det må du begrunne med kilder slik at folk kan få en bedre forståelse for hvorfor du mener dette.
      Dette er ikke for å “rakke ned” på deg, heller en konstruktiv kritikk. Ha en fin dag 🙂

    4. Jeg er enig med Helene over. Selv om dette er dine erfaringer, bør du være litt forsiktig med å uttale deg på generelt grunnlag.

    5. Når vi fikk får første datter var det størst forandring. Vi visste ikke det ville bli så stor forandring både på hverdag, samliv og you name it. Men vi vokste med oppgaven samtidig som vi vokste som kjærester. Vi var jo så unge. Nå når vi fikk vår andre datter nesten 4 år senere, så har det gått over all forventning. Vi visste hva vi ventet oss og hjelper hverandre og har et godt samarbeid. Dette siste barnet har bare styrket vårt forhold 🙂 og samlivet er bedre en noen gang. Vi må bare planlegge litt bedre 😉

    6. Helene: Fint med konstruktiv kritikk. Jeg har studert noen år selv så vet alt om kilder, men det er kanskje derfor jeg ikke bruker kilder i bloggen min også. Bloggen er min lille dabok om det som oppfatter min interesse som jeg deler med andre, da setter jeg meg ikke ned å skriver kilder. Jeg anbefaler ingen å gå fra hverandre, jeg sier bare at man ikke gjør noe galt om man gjør det. Det ligger ingen annen kilde bak den enn at jeg selv mener det må være langt bedre å vokse opp med separerte foreldre enn med foreldre som ikke har det bra sammen 🙂 Dette er jo min mening som jeg i Norges land har rett til å si høyt 🙂 Jeg har heller ikke copy/past’et fra andre nettsider ol. Jeg skriver om ting jeg over tid har fått med meg gjennom erfaringer, andres erfaringer og ting jeg så klart har lest 🙂 Forstår du meg? Ha en fortsatt strålende dag 🙂

    7. Annette: Jeg har svart Helene så det må du gjerne lese 🙂 Men dere synes kanskje at jeg skriver for generelt slik at jeg må bruke kilder. Som sagt er dette ingen innlevering med godkjenning, og jeg skriver om det som oppfatter min interesse 🙂 Grunnlaget mitt for det jeg skriver er basert på erfaringer, andres erfaringer og ting jeg opp igjennom har lest. Men jeg bør kanskje være flinkere til å referere til at det jeg skriver er basert på mine synspunkt og meninger 🙂 Ha en super dag

    8. Selvfølgelig skal du ha dine meninger! Det jeg ville frem til at hvis du kommer med slike påstander, burde du vise til en kilde. Om du sier “jeg mener at barn har det bedre…”, da har det med en gang en annen mening 😉

    9. Helene: Jeg har endret ^^, Skjønner at det ble feil, jeg tenker jo at det jeg skriver er ting jeg tenker så da ble det ikke med. Men jeg skjønner hva dere mener 🙂

    10. Vi har vår første snuppe som akkurat fylte et år og vi har virkelig hatt et tøft år samlivsmessig. Men nå har begynt å gå seg til, og det var akkurat dette med åpenhet og gode, ærlige samtaler som har fått oss på “rett kjør”. Og ikke være redd for og si noe galt til den andre parten har vært en prosess som har åpnet øynene våre litt etter litt. Jenta vår har blitt sett på som det eneste lyspunktet vårt, og så fort hun var i seng, var det og drive med sitt hver for seg. Det blir en ond sirkel og komme seg ut av, og personlig syns jeg det er lite fokus på det, og man “kjører seg fast” og sliter med å komme ut av det. Hos oss fikk samboeren min en diagnose som endret livsynet vårt og synet på hverandre, synd man må oppleve sykdom for å ta tak i ting:)
      Godt du tar det opp! Og jeg syns det er godt å lese en blogg basert på dine egne erfaringer og meninger 🙂 du har en flott blogg og flott små jenter:)

    11. Stine s: Takk for at du deler Stine, det er mange som må igjennom en tøff tid. Selv har ting gått over all forventing her og forholdet har nok bare blitt sterkere, men man møter på nye og langt tøffere utfordringer enn tidligere, samtidig som man er mer sliten generelt og det kan tære på.
      Så hyggelig å høre at dere har kommet på rett kjør og har det bedre igjen nå. 🙂 Ha en strålende dag! 🙂

    12. Camilla Elisabeth: Skjønner at dere savner han da. Det blir godt med permisjon ja 🙂 Så bra sexen ikke har vært et problem, ingen ting er bedre enn det 🙂

    13. Lise: ^^, Takk! Jeg trur det er lurt å snakke masse om det i forkant, det hadde i hvertfall vi gjort og alt har gått så utrolig bra 🙂 Åh, sånn var jeg også rett før jentene ble født og rett etter. Drømte om at BT gikk fra meg sykt ofte! Haha, noen ganger var jeg nesten sur på han når jeg våknet fordi jeg følte han hadde sviktet oss 😛 Godt det bare var drømmer, og grunnen var jo bare at jeg er livredd for å miste han <3 Han er min klippe !

    14. Takk for fin blogg.
      Her har det å bli foreldre og til tvillingar gått hardt utover forholdet. Eg føler sambo og eg er på to ulike planeter, men eg er kjempe glad i han. Men me kranglar og har det ganske slitsomt.. Og no er tvillingane 20mnd. Eg er heime, så mitt håp heng i at når eg begynner på jobb og dei i bhg, at kanskje livet blir lettare då. No er det berre mørkt 😕

    15. Tvillingmamma: Uff, det var ikke noe godt å lese. 🙁 Jeg håper det løsner seg for dere på en måte, enten den ene eller andre veien<3 God og varm klem sendes !

    16. Prøvde å få barnefaren med frå start, men han ville heller gjere husarbeid (andre ting) enn å vere saman med sønnen sin så eg var stort sett aleine med han. Nå har også han stukket av til sitt nettverk i nabolandet sjå familie, så eg får eigentleg ikkje særleg til svar på spørsmålane mine etc.. Ingen kommunikasjon vil han altså ha.. =’/

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg