Klokken 03:30 ble de to små frøknene på to år dratt opp av sengene sine og en reise på 10 timer var oss i vente. Ti timer med sutring, jenter som var lei av venting, urolige føtter og sinneutbrudd, lite søvn og dårlig apetitt – det var i hvert fall hva jeg fryktet. Slik ble det ikke, det ble faktisk ikke i nærheten av slik og jeg er nesten stum av begistring over mine to nydligheter. 

Jentene var ikke ute av flysetet sitt en eneste gang, de laget ikke en sur mine og ikke merket de noe i ørene ved letting og landing, begge to fikk en halvtimes lur i setet, og for uten om det spiste de en god matpakke jeg hadde pakket med, så på film og tegnet. Vi fikk ha med trillevognene helt frem til flyet og fikk de levert da vi gikk av flyet, så under venting på flyplassene satt de fint i vognene sine. 

Under passkontrollen i Tyrkia, fikk vi beskjed om at passene til jentene var “It´s the same passport”! Haha, jeg kjente pulsen gikk litt opp da vi måtte forklare at det ikke var det, men at grunnen til at passene var ganske så like var fordi jentene er tvillinger, født samme dag, ganske like navn og at passene er skrevet ut samtidig. Vi viste også til passnummeret og da var det greit. 

Vi tok en taxi til hotellet, en reise på ca en time, og heller ikke da var det klaging fra jentene. 

Vi holdt ut til halv 9 Norsk tid, halv 10 Tyrkisk tid i går kveld før vi alle sovnet utmattet inn. Nå er vi super klare for en ny dag!