I armkroken til den gamle, store sorte er det godt å være. Der er det varmt og der er det trygt. Allerede har hun tredoblet sin størrelse siden hun kom til oss, og det på bare to og en halv måned.

Ute skinner solen og snøen smelter, det begynner å bli vår og bakken blir våt. Jeg ser det så godt, for inne kan jeg følge de sølete sporene bortover gulvet, og opp på sofaen kan jeg finne to perfekte avtrykk.  En liten kropp har nok prøvd å hoppe opp, men enda for liten til å nå helt opp.

Å ha valp i hus, er uten tvil et strev. Glemmer du deg litt, tråkker du nok snart i tiss. Følger du ikke med, er det nok blitt hull et sted. Er det dun i hele stuen er det nok pynteputen som har fått gjennomgå. Hvor mange av lekene til babyen i hus som har bitemerker på, det vet jeg ikke helt, men jeg vil tippe på alle. Raskere enn lynet har hun hentet en sko, og er i god gang med å dele den i to. Og så alle de smokkene hun har spist, jeg har for lengst sluttet å telle slikt.!

Du må ha øyne i nakken og ørene på stilk, for hører du noe som gnages på, gjør du det lurt i å skyndte deg for å sjekke hva som tygges på. Heldigvis har valpetennene  begynt å falle ut, og så lenge hun ikke tygger på menneskehud, kan hun få lov til å ha sine små utbrudd.

Du tenker kanskje, hvorfor gidde å ha hund. Men et hjem uten uten dyr er for meg et ensomt hjem, et alt for stille hjem, et alt for rent hjem. Jeg vil ha de sølete fotavtrykkene på gulvet, og alle hårene i hus, for selskapet av en hund veier så stort, så mye mer enn den ekstra jobben det blir.

Hver leke med bitemerke på, hver dråpe tiss jeg har tørket, og all frustrasjon jeg har svelget, alt det glemmes i det du sekund jeg har vært ute av døren og kommer inn igjen. Gjensynsgledes fra en hund kan ikke sammenlignes med noe annet. Og det er bare en hund som har tid og lyst til å stilne mitt kosebehov. Barna har ikke tid, og mannen blir varm om vi skal sitte helt inntil, men hundene; de går aldri lei, de rett og slett bare elsker meg, ikke innimellom, men hvert minutt av hver time av en hel dag i en hel uke i et helt år.

I så mange år har jeg ønsket meg en staff. Endelig er hun her og hun overgår alle de forestillinger og forventinger jeg hadde.
Det skulle vise seg å ta nesten ett år fra vi bestemte oss for at tiden var inne, til vi fant “den rette”, vi så på mange nydelige staffer i løpet av denne tiden, men det var ikke før vi satte blikket i Alba at vi alle sammen fikk den samme følelsen: det er henne!

Det er rart hvordan en følelse kan være så sterk og på samme tid stemme så godt. Alba er alt det vi så etter i vår nye hund, og hun har regelrett sklidd rett inn i familien. Elsket av barna og tatt under vingen av vår 8 år gamle rottweiler, Tyra. Den store bamsen som virkelig kan påta seg mye av æren for at valpetiden er helt overkommelig og mer koselig enn frustrende. Tyra setter klare grenser, men gir samtidig så mye kjærlighet til den lille. Hun tar seg ikke bare av brorparten av de sylskarpe valpetennene som oppfordrer til lek, men når det er på sitt mest kaotiske med tre barn i hus, ja da er det Tyra sin oppgave å ta med Alba på tur.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –