Da var det tid for å fortelle dere fødselshistorien min 🙂
Det er veldig mange som lurer på om alle som bærer frem tvillinger tar keisersnitt, men det er ikke tilfelle, det er faktisk over 50% som føder vaginalt, og jeg var en av de 🙂
Jeg fortsetter der sist inlegg sluttet:
Klokken 02.45. 13/4 – 2013 voknet jeg opp i sykehussengen og hadde sterke og vonde kynnere, jeg ble sjekket, og jentene var på vei ut. Siden jeg bare var gått til uke 32 + 5 ville de stoppe fødselen slik at jeg kunne beholde de inne i magehuset litt til, men da ingenting forandret seg med de riestoppende medikamentene, ble jeg trillet over til føderommet.
Klokken var rundt 7 da jeg kom inn på føderommet, sammen med meg var min bestestebeste kjæreste og snart pappa til to nydelige jenter. Halv 8 kom anestesilegen inn og satte epiduralen på meg. Dette trur jeg var det verste med hele greia for min kjære. Jeg hadde nemlig fortalt han at jeg egentlig ikke ønsket epidural fordi jeg var så redd for den skumle bivirkningen som rammer noen få, nemlig at man kan bli lam. Jeg trudde jo alle viste dette, og spesielt BT siden vi for ikke mange dager siden hadde sett på et program om ei jente som har lam fra livet og ned etter epidural-bedøvelse. Meeen, det hadde jo ikke han fått med seg, og da i tillegg til å være livredd nåler ble ikke bivirkningen bedre for nerva. Men epidural fikk jeg, det er standarprosedyre for tvillingfødsler, da det er større sjans for problemer, og da kan det være godt med litt smertelindring om de må inn med tang for å hente de ut .
Etter epiduralen hadde jeg det som i himmelen, nå kunne jeg bare fortelle på nedpresset at jeg hadde en ri i motsettning til da jeg lå og vridde meg i smerter og beit i lakenet. En annen bivirkning til epidural er at fødselen stopper litt opp, så fra og ha hyppige sterke rier ble de litt sjeldere, og ikke like kraftige i følge datamaskinen som målte alle riene mine. Jeg fikk tid til å spise litt og slappe av, mens jeg ble sjekket titt og ofte.
Før en fødsel må blæren tømmes, og når man har fått epidural er det ikke alltid man har helt kontroll på musklene der nede. hehe. Nå har dere vel alle laget en fantasi om hva jeg skal fortelle dere, men må nok skuffe. Jordmor kjente meg på innsiden av lårene for å sjekke om jeg hadde følelser. Det hadde jeg og siden jeg hadde det sa hun at jeg da kunne klare å tømme blæren selv 🙂 Ja, tenkte jeg, det er vel greit. Også sto hun og BT og glodde på meg. “Hva, mener du her?? i sengen??” spurte jeg. Jordmor nikket og smilte. Der satt jeg med bleie i sengen og ble bedt om å tisse på meg. Gurimalla, jeg ba de i det minste å trekke ut på gangen til jeg var ferdig. Er ikke hver dag jeg får late som jeg er 2 år 😛
Da var smertelindringen satt, magen mett og blæren tømt, så nå begynte jeg å bli meget klar. Men jeg følte at alt sto på stedet hvil og det gjorde det forsåvidt for jeg ble da satt på drypp som skulle øke riene. haha. Også fikk jeg lungemodningssprøyte satt i hver skinke igjen, noe jeg også hadde fått dagen før.
“shitt, det var jo ikke vondt jo! I går gjorde det såå vondt og det føltes ut som jeg var støl i rompa hele dagen” brøt det ut av meg. Verdens herligste jormor smilte til meg og minte meg på: ” men du har jo fått epidural” “haha.. åja, stemmer det.!!”
Nå som jeg var satt på riefremmende tok fødselen seg opp igjen, og det var helt tydelig at kroppen skulle ha ut de babyene. Jeg ble stressa.. “BT, hvor er alle folka som skal ta i mot barna våre? De er jo på vei ut!” sa jeg litt desperat til min kjære. Jeg hadde nemlig blitt godt forbredt på at jeg skulle ha diverse mennesker med meg under fødselen, for man for dobbelt mannskap når man har dobbelt med barn 🙂 Men sjefsjormora hadde kontroll hun og tidsnok kommer det inn to leger, ei jordmor til og så var det en og annen innom, men det fikk jeg ikke helt med meg.
Nå var det 10 cm åpning, og jeg kunne presse på. BT hadde ansvar for klut, og spurte mellom hver pressrie om han skulle tørke pannen min. NEITAKK!! Gurimalla så vondt det gjorde, det er jo det alle sier, men jeg hadde faktisk ikke sett for meg at det kunne gjøre så vondt..
Tvilling 1 var ute, hun ble så vidt lagt på magen min mens navelstrengen ble klipt og jormor fòr avgårde med henne. Ny lege tok over hennes posisjon klar for nr to. To andre personer sto over meg, en holdt magen, den andre sjekket med ul hvordan tvilling 2 lå. Begge lå i hode, men når nr 1 forsvinner blir det plutselig veldig stor plass for nr to, derfor ble hun “holdt” fra utsiden slik at hun ikke skulle skvette rundt og bli liggende feil. Ultralyden brukte de for å se at hun fremdeles lå som hun skulle. Så var det bare å vente på ny pressrie.
“Jeg vil ikke dette en gang til!” sa jeg, og jeg som trudde jeg bare hadde tenkt det. På et tidspunkt skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle orke det er en gang til. Var jeg ikke ferdig med en !!!
Ny pressrie kom, og da var jeg så klar for å bli ferdig at jeg presset så jeg antagelig ble blå i ansiktet, og ut kom vakre nr 2, vannet rakk ikke en gang og gå, så ut kom hun i hel fostersekk. Hun også ble lagt på magen min mens de fikk henne ut av fostersekken og BT fikk klippe navelstrengen.
To nye jenter var født!
11:54, 13-04-13 Kom lille Otilie til verden med sine 42 cm og 1775 gram
11:56, 13-04-13 Kom lille Olivia til verden med sine 44 cm og 1870 gram
BORTE var de. Ett barn, to barn og kjæresten.. Der lå jeg. Sekunder føltes som minutter og minutter føltes som timer. Jeg viste bare at de var ført bort for undersøkelse, og pappan fikk lov til å være med. Etter en time ringte jordmor bort til nyfødtintensiven og fikk hentet inn BT. Han kom tilbake stolt som en hane, med bilder til meg, og skjønte ikke at han hadde vært borte en time. Så for han var nok den sekunder føltes som minutter i movendt rekkefølge.
BT og jordmor hjalp meg med en dusj og så ble jeg satt i en rullestol og kjørt bort til babyene mine, MINE BABYER !!! <3 En ubeskrivelig, uvirkelig og enestående følelse!
#fødsel #fødselshistorie #graviditet #tvilling #tvillinger #tvillingfødsel
